Nytt år - ny oppdatert tilgjengelighetserklæring
Har du husket å oppdatere tilgjengelighetserklæringen din? En tilgjengelighetserklæring forteller om nettstedet etterlever kravene til universell utforming og er noe alle offentlige nettsteder skal ha. UU-tilsynet krever at erklæringen skal oppdateres minst en gang i året og ved større endringer i løsningen.
Vi utfører testingen av alle de 48 tilgjengelighetskravene og oppdaterer tilgjengelighetserklæring for deg. Ta kontakt med din prosjektleder i Prokom, eller send oss en henvendelse på epost for bestilling.
Vi bistår også i arbeidet med kravene som går på innholdet, og som dermed er redaktørene sitt ansvar. Her er en liten huskeliste som redaktører kan ha med deg når de produserer innhold til nettsiden.
Tomme Elementer
Tomme tekstelementer skaper en dårlig struktur på siden. Det kan ved første øyekast oppfattes som "bare luft" mellom elementer, men i virkeligheten registreres det i koden og ligger skjult på siden. Dette påvirker i størst grad bruker som benytter hjelpemidler, slik som en skjermleser.
Som redaktør må du unngå tomme overskrifter. En overskrift anses som «tom» hvis det ikke er noen tekst en skjermleser kan videresende til brukeren. Slike elementer kan dukke opp når man velger en overskrift-stil i redaktørverktøyet (editor), men ikke legger inn noe tekst.
I eksempelet under er det et ekstra linjeskift både over og under blokken for Skolehelsetjenesten:
Det samme gjelder for lister og tabeller på nettstedet. En ekstra tom rad i en liste eller i en tabell kan forvirre enkelt av de besøkende på nettsiden.
Overskriftsnivåer
Overskriftene på en side må følge en gitt struktur. Det er bare én overskrift som skal ha nivå 1 og det er tittel på siden – den første overskriften. Dette fikser publiseringsløsningen (CMS-et) automatisk. Resten skal være underoverskrifter der man benytter nivåene 2, 3 og 4 i riktig rekkefølge. Ikke bruk overskriftsnivå 3 dersom du ikke allerede har lagt inn en overskrift med overskriftsnivå 2, som denne skal høre innunder. Det å hoppe over et overskriftsnivå er med på å ødelegge strukturen på siden.
Ikke juks og bruk fet skrift for å lage en underoverskrift — bruk de innebygde stilene i publiseringsløsningen. Har dere ikke mange nok nivåer med overskrifter i publiseringsløsningen? Ta kontakt med prosjektleder i Prokom.
Bilde uten alternativ tekst
Det er viktig at innhold i bilder, kart og illustrasjoner formidles korrekt til alle brukere. Alle ikke-dekorative bilder må ha et tekstalternativ (også kalt «alt-tekst»). Alternativ tekst brukes til å beskrive bilder til de som ikke kan se dem. Dette omfatter blinde og svaksynte, som blant annet bruker skjermlesere for å få tilgang på nettet. Skriv kort og begynn med det viktigste. Dekorative bilder skal ha et alt-attributt, men det skal være tomt. Dette fordi det ikke gir noen mening å forklare hva disse bildene er.
Det er også relevant for sterkt svaksynte brukere å få vite om det er et foto, en illustrasjon eller grafikk. Denne informasjonen bør i så fall komme konsekvent sist, ettersom spesifikk informasjon skal komme først.
Bilde av tekst
Tekst skal så langt som mulig presenteres som tekst, og ikke som bilde av tekst. Tekst i bilder blir utilgjengelig for alle som ikke klarer å se bildene klart nok, eller ikke kan se de i det hele tatt. Grafiske modeller og organisasjonskart kan brukes, så lenge bildet har en god alternativ tekst og den samme informasjonen er gjengitt som tekst.
Lenke uten tekstalternativ
Lenker skal alltid ha et tekstalternativ, også kalt beskrivelse.
Tekstalternativet skal beskrive lenkens formål – eller hva den besøkende kan forvente å finne etter at de klikker på den.
I tillegg til alt-tekst, så behøver lenker også en god lenketekst. Altså den delen av teksten som blir markert som selve lenken, og som vises ute på nettsiden. Her nytter det ikke med «Klikk her», «Trykk her» eller «Se her». Enkeltord blir også litt tynt. Lenketeksten skal være formulerte slik at brukerne får informasjon om formålet med lenken. Dette skal gjør det mulig å vurdere om lenken er aktuell eller ønskelig å åpne.
I eksempelet nedenfor er kun ordet «her» markert som lenke. En klassisk nei-lenke.
I neste ekesempel er det tydelig hva som er lenkemålet. I tillegg får man informasjon om filtype og filstørrelse.
Lenker representert av bilder eller ikoner kan være problematiske for besøkende som er blinde eller har nedsatt syn.
Videoer uten teksting
Forhåndsinnspilt video (videoopptak) med lyd skal være tekstet. De som ikke kan høre lyd skal få presentert lydinnholdet på en alternativ måte. Teksting er også nyttig for de som ikke har tilgang til lyden eller ikke ønsker å ha på lyd.
Man kan enten redigere inn tekst selv eller benytte YouTube eller Vimeo som har innebygd mulighet for automatisk teksting (Close caption - CC). Dette bør man sjekke før publisering.
Direktesendte videoer
Direktesendte videoer er i utgangspunktet unntatt fra kravene til universell utforming. For offentlig sektor gjelder imidlertid ikke unntaket absolutt. Dersom en direktesendt video re-publiseres, eller blir liggende på nettløsningen i mer enn 14 dager, endrer den rettslig status og anses for å være en forhåndsinnspilt video. Da gjelder kravene til teksting av forhåndsinnspilt videoinnhold.
Innebygd ramme mangler et tekstalternativ
Hver innebygd ramme (iframe) skal ha et tekstalternativ som oppsummerer innhold eller formål. Innebygde rammer (iframes) brukes til å sette inn innhold fra andre deler av nettet.
En tittel som oppsummerer det visuelle innholdet, vil hjelpe skjermleserbrukere med å forstå formålet med iframe på siden.
Nyttige lenker
- Slik lager du en god alternativ tekst – synlighet.no
- Løsningsforslag for nettsider: bilder og grafikk - uutilsynet.no
- Universell utforming – for deg som jobber med innhold - medium.com
- Status for tilgjengelighetserklæringer - uutilsynet.no